En historisk oversikt over parkering

Parkeringsplasser er en så integrert del av hverdagen vår at vi kanskje ikke tenker over hvor de kommer fra, eller hvordan de har utviklet seg over tid. I dette blogginnlegget tar vi deg med på en spennende reise gjennom historien og utforsker hvordan parkeringshus og parkeringssystemer har oppstått og endret seg over tid, fra tidlig 1900-tall med hest og kjerre og frem til i dag.

Fra hest og vogn til motoriserte biler

For hundre år siden var biler et sjeldent syn, og det viktigste transportmiddelet både på landsbygda og i byene var hest og kjerre. Så da motoriserte kjøretøy begynte å dukke opp på begynnelsen av 1900-tallet, en relativt rask utvikling, oppsto det en helt ny utfordring. Byer og gater som tidligere hadde vært tilpasset hest og kjerre, måtte plutselig tilpasse seg biltrafikk og bilparkering. Det innebar blant annet bredere og jevnere veier, kantstein, parkeringsplasser og parkeringsbåser. 

Spol 50 år frem i tid, til 1950-tallet, da bilboomen begynte. Etter andre verdenskrig stabiliserte den vestlige økonomien seg, og flere fikk råd til å eie en bil. Det var også i dette tiåret vi så den første masseproduksjonen av biler, der motoriserte kjøretøy kom til å symbolisere frihet og uavhengighet for innbyggerne. 

De første parkeringsskivene og parkeringsautomatene

Etter hvert som bilen ble mer vanlig i samfunnet, oppsto det flere problemer. Gater og torg ble overfylte, og byplanleggere innså etter hvert at det var behov for et organisert system for å administrere parkeringsplasser, blant annet for å unngå overbelastning. Det var da ideen om, og innføringen av, både parkeringsskiver og parkeringsautomater ble født. Skivene ble brukt til å markere starttidspunktet for parkering, og parkometrene til betaling. Dette kjenner du igjen fra dagens samfunn, ikke sant? Parkeringsskiver og parkeringsautomater - still going strong!

De første parkeringsvaktene

P-skiver og parkometre skapte en viss orden i parkeringskaoset, men man innså raskt at det også var behov for noen til å kontrollere parkeringsområdet. For å holde styr på de parkerte bilene vokste det på 1950-tallet frem et helt nytt yrke i Sverige: parkeringsvakter.

Siden overvåking og håndhevelse av parkeringsplasser var et nytt konsept, ble de første parkeringsvaktene opplært i parkeringsregler, lover og bøter. Deres jobb var den samme som i moderne tid - å sørge for at parkeringsreglene ble fulgt. Akkurat som i dag delte de også ut bøter når det var nødvendig. Deres viktigste verktøy var en notatbok, en penn og (sannsynligvis mange) bøter. 

Fun fact: Fra 1957 til 1977 var det bare kvinnelige parkeringsvakter, derav betegnelsen "lapp-Lisa". 

Parkering i moderne tid

Vi bruker alt fra sensorer og ANPR-teknologi (automatisk nummerskiltgjenkjenning) til dataanalyse for å gjøre trafikkflyten mer effektiv. Du kan lese mer om ANPR, en av de mange innovative funksjonene vi tilbyr kundene våre, HER.

Moderne utfordringer

Å forstå parkeringens historie gir oss en dypere forståelse for den bekvemmeligheten vi har i dag. Det viser oss også at parkeringssystemet ikke er statisk, men fortsetter å utvikle seg i takt med teknologiske fremskritt og samfunnets behov.

Vi har sett det før - at endringer i samfunnet fører med seg store utfordringer. Dette er også tilfelle i moderne tid. Gatene er fortsatt overfylte, og miljøkonsekvenser som bileksos har lenge vært et stort problem. Mange byer tar aktivt tak i dette problemet, blant annet ved å fremme kollektivtransport og sykling som alternativer til bilkjøring. Vi ser også at elbiler og andre oppladbare kjøretøy blir stadig vanligere. 

Andre utfordringer er blant annet mangel på parkeringsplasser, økonomiske utfordringer, innvirkning på næringsvirksomhet og sikring av tilgjengelighet for alle.

Jo mer teknologisk samfunnet vårt blir, desto flere innovative funksjoner må implementeres for å matche etterspørselen. Særlig parkeringsforvaltningen har lenge ligget etter på den teknologiske fronten. 

HER kan du lese mer om vårt arbeid med å modernisere parkeringen for eiendomsbesittere, grunneiere, boligselskaper, næringsdrivende og bileiere i Sverige.